|
Sjonkel-Rolf var tidlig ute med postkassen sin. Da den kom, var den en av de mest moderne redskapene for utvinnelse av utarmet uran på planeten Chiron LT-34 innen moderne tid, før den tredje frelseren altså. Naboene hans syntes det var urettferdig at han hadde en så fin postkasse, mens de måtte slite med de offisielle bikubene som var sponset av Ultron industries. Det var jo klart at hadde han en slik postkasse, skulle man nok ikke forventet noe annet en enda en invasjon fra morderbeistene av Ichtor's gruver, dog dette ikke var tilfellet(jeg minner igjen på at dette var før den tredje rennesansen, da man brukte saltpatroner i haglene for å bekjempe de voldsomme bløtdyrenes flyvende tefat, og andre buskvekster).
"Nuvel, jeg kan ikke forvente annet fra en tredjegrads sersjant i det intergalaktiske marinekorpset, dog jeg må be om ytterligere midler for anskaffelse av nødvendig utstyr" lød det i brevet han hadde mottatt. Sjonkel-Rolf kunne ikke gjøre annet enn å skrive under, for deretter å faksimilere det direkte til kommandosentralen. Det skulle imidlertid vise seg at isbjørner sjeldent fisket alene, og at en skjult agenda var tilstedeværende ved dette tidspunktet. Vår helt bestemte seg for å kontakte en venn han hadde møtt i treningsleiren for de nye spartanene, nemlig Kamerat-Vrudorsk. Han la bena 3,14 grader nordøst på nakkevirvelen Utlimus Brutalis, og la på sprang mot sin nymalte farge-tv. Da han var fremme ved sin destinasjon, ga han seg inn i en dyp transe, og påkallte zombie-guden Luther Vandross i et desperat håp om å redde Tex, galaksen og skillingsbollene til Gravyrj, hans kommende kone fra det trettende descennium.
Den påfølgende hodeskalle-gnikkingen og fråtsingen av levende fiskepinner skal jeg spare dere for, men jeg kan bare konkludere med at historien vil fortsette, dog tidspunktet er noe uvisst.
|
Beveren Børre's reise gjennom tid og rom, I C-dur, med lav bass. Og joker.
Help
Search
Members
Calendar
